Diktanalyse av "Ungdommens råskap"

Diktet ”Om ungdommens råskap,” er skrevet av Jens Bjørneboe. Dette diktet er tatt fra skuespillet ”Til lykke med dagen,” fra 1965.

Jeg mener at han trekker frem krigsforbrytelser begått av både de tyske og de allierte under 2. verdenskrig. Allierte krigsforbrytelser er lite omtalt selv i dag, og man unnskylder gjerne de alliertes handlinger med at de var "nødvendige" og at befolkningen "fortjente" det.
Diktet er også om hvordan ungdom er nå, hvorfor setter de ikke pris på alt de har og alt det de voksene har offret for dem.

Diktet er delt inn i korte avsnitt og har definitivt sarkasme som et sentralt virkemiddel. Det er bokstavrim, oppramsing og sammenlikning i diktet. Hvert avsnitt snakker om sitt tema under tema ungdom.

Det er et ganske enkelt språk som er konkret. Det er ufullstendige setninger i noen av avsnittene.
Diktet har en fast rytme, med bokstav rim som: burde beundre. Sammenlikning av ungdom og hore, tyver, mordere. Osv. gjentakelse: i siste avsnitt er det gjentakelse fra første og andre avsnitt.

Tema er ungdom, om hvordan de oppfører seg mot de voksene, til tross alt de har gjort for oss.
Jeg tror at det Bjørneboe prøver å bevise er at ungdommer er veldig utakknemlig, i forhold til alt vi har. Han mener nok at ungdommer ikke setter nok pris på hva de voksende gjorde i andre verdens krig.

Så hvis du er ungdom og leser dette, og er sur siden du ikke fikk alle spillene dine til jul eller bursdag, tenk på disse ungdommene her!

- Kai out!